MUSIKK – Syv franske albumer som preget 2022

MUSIKK – Syv franske albumer som preget 2022

2022 markerte for alvor musikkens tilbakekomst. Konsertscenene fyltes igjen, Stromae gjorde sitt etterlengtede comeback, og rap befestet sin plass som den dominerende kraften i fransk populærmusikk. Artistene fortsatte dessuten å viske ut grensene mellom pop, rap, elektronika og chanson. Her er syv album som, etter vår mening, forteller historien om dette musikkåret.

2022 startet med et øyeblikk få hadde ventet. Under et direktesendt TV-intervju ble Stromae spurt hvordan han egentlig hadde det etter flere år borte fra rampelyset. Svaret kom i form av en sang. For første gang fremførte han L’Enfer, en uutgitt låt om psykisk helse og selvmordstanker. Klippet ble sett av millioner og markerte starten på comebacket hans.

2022 ble også året da konsertscenene våknet til liv igjen. Etter to år med pandemi kunne artistene endelig møte publikum uten restriksjoner, og festivaler og turneer fylte kalenderen igjen. Året bekreftet en utvikling som hadde vært på vei lenge: Rap og urbane sjangre satte dagsordenen i fransk populærmusikk. Dinos og Disiz representerer to ulike sider av denne utviklingen, mens Pomme, Lous and the Yakuza, Dominique A og Bertrand Belin viser hvor vanskelig det etter hvert har blitt å sette franskspråklig musikk i faste sjangerbokser.

Stromae · Multitude

Multitude, Stromae, album, musikk

Da Multitude kom ut i mars 2022, var forventningene enorme. Ni år hadde gått siden Racine carrée, albumet som gjorde Stromae til en av Europas største popartister. I mellomtiden hadde han trukket seg tilbake etter en tung periode med utbrenthet og depresjon. 
 

Multitude åpner Stromae døren mot rytmer fra Latin-Amerika, Afrika og Midtøsten — men alt høres umiskjennelig ut som Stromae. Tekstene er fortsatt forankret i hverdagen: Santé hyller dem som holder samfunnet i gang når andre har fri, mens L'Enfer setter ord på psykisk helse og selvmordstanker med en åpenhet som vakte stor oppmerksomhet. Fils de joie gir prostituerte en verdighet de sjelden får i populærkulturen.

Pomme · Consolation

Pomme, Consolation, album, musikk

Da Pomme slo gjennom med Les Failles i 2019, ble hun raskt en av de mest særpregede nye stemmene i fransk musikk. Med sin myke stemme, poetiske tekster og akustiske folkunivers vant hun to Victoires de la musique. På Consolation valgte hun likevel å gå i en ny retning.

De akustiske gitarene får følge av varme synthesizere og drømmende elektroniske klanger, noe som gir albumet et rikere og mer atmosfærisk lydbilde. Samtidig er nærheten den samme. Pomme synger om sorg, kjærlighet, natur og behovet for trøst i en urolig verden. Resultatet er et album som utvider uttrykket hennes uten å miste den stillheten og følsomheten som har gjort henne til en av Frankrikes mest spennende artister.

Dinos · Hiver à Paris

Dinos – Un hiver à Paris

Dinos er ikke blant de mest kjente artistene i fransk rap utenfor Frankrike, men regnes av mange som en av de sterkeste tekstforfatterne i sin generasjon. Født i Kamerun i 1993 og oppvokst i La Courneuve nord for Paris har han hentet mye av inspirasjonen sin fra oppveksten og en tidlig interesse for litteratur. Sangene hans er små fortellinger, fulle av stemninger og minner, der følelsene ofte antydes. Siden debutalbumet i 2018 har han bygget en karriere steg for steg, med gjennomarbeidede album som utforsker temaer som identitet, sosial mobilitet, kjærlighet og ensomhet.

Hiver à Paris er Dinos' fjerde studioalbum. Da albumet kom ut, gikk det rett til topps på de franske salgslistene. For mange kritikere og lyttere ble Hiver à Paris albumet som for alvor etablerte Dinos som en av de mest sentrale stemmene i moderne fransk rap.

Disiz · L'Amour

Disiz, L'amour, album, rap

Disiz har vært en del av den franske rapscenen siden slutten av 1990-tallet. Det store gjennombruddet hans kom i 2000 med den humoristiske låten J'pète les plombs, som gjorde ham kjent for et bredt publikum. Gjennom karrieren har Disiz stadig skiftet musikalsk uttrykk og beveget seg mellom rap, pop, rock og elektronisk musikk. Denne nysgjerrigheten har preget hele karrieren hans. I dag er Disiz en artist som har klart å fornye uttrykket sitt gjennom mer enn tjue år.

Med L'Amour leverer han et av karrierens mest personlige album. De femten sporene følger ulike faser i et kjærlighetsforhold – fra forelskelse og håp til tvil, brudd og ønsket om å begynne på nytt. Historien bygger i stor grad på Disiz' egne erfaringer, noe som gir albumet en sjelden nærhet og ærlighet.

Dominique A · Le Monde réel

Dominique A, Le monde réel, album

Dominique A er kanskje ikke et kjent navn utenfor Frankrike, men i Frankrike regnes han som en av artistene som har fornyet fransk visesang siden begynnelsen av 1990-tallet. Mange yngre artister peker på ham som en viktig inspirasjonskilde, både for måten han skriver tekster på og for ønsket om å gå sine egne veier.

Musikken hans er rolig og ettertenksom, med stor vekt på stemning og fortelling. Med enkle ord henter han fram sterke bilder og følelser som gjerne vokser for hver gang man lytter. Le Monde réel fra 2022 er et godt sted å bli kjent med Dominique A. Sangene handler om natur, landskap, minner og menneskets plass i verden. Piano, kontrabass, treblåsere og strykere preger lydbildet og gir albumet en varm og organisk klang.

Bertrand Belin · Tambour Vision

Bertrand Belin, Tambour vision, album

Bertrand Belin er en av de mest etablerte artistene i dagens franske musikkliv. Først i 2005, som 34-åring, ga han ut sitt første album, etter mange år som musiker. Også kjent som forfatter og skuespiller har han utviklet et musikalsk univers som er lett å kjenne igjen, ikke minst takket være den dype stemmen og den rolige, nesten talende måten å synge på.

Tambour Vision er Bertrand Belins sjuende studioalbum. Her utforsker han rytmen som en fysisk kraft – noe som kan kjennes like mye i kroppen som høres med ørene. Synthesizere og trommemaskiner driver sangene fram, mens tekstene handler om mennesker i bevegelse, fellesskap og hvordan vi finner vår plass i verden.

Lous and the Yakuza · IOTA

Lous and the Yakusa, Iota, album

Den belgiske artisten Lous and the Yakuza har de siste årene markert seg som en av de mest interessante artistene i en ny generasjon franskspråklige artister. Hun ble født i Zaïre, dagens Den demokratiske republikken Kongo, men vokste opp i Belgia etter at familien måtte flykte fra volden og den politiske uroen i hjemlandet. Denne bakgrunnen preger musikken hennes, der spørsmål om identitet, tilhørighet og selvforståelse ofte står i sentrum.

IOTA er hennes andre album. Mens debutalbumet Gore var preget av sinne, handler IOTA om det som blir igjen etter livets motgang – minner, sår og spor som tiden ikke visker ut. Tittelen viser nettopp til dette: det lille som blir igjen. Med en blanding av pop, R&B og rap utforsker Lous and the Yakuza hvordan vi lever videre med det vi har opplevd, og hvordan vi gradvis kan forsone oss med det som har vært.



Vi håper denne listen har gitt deg lyst til å oppdage nye artister og utforske den franskspråklige musikkscenen videre. Kanskje kjente du allerede noen av navnene, kanskje fant du en ny favoritt – eller en sang du får lyst til å høre om igjen.

Musikk er en morsom måte å lære et språk på. Finn teksten på nettet, lytt til sangen og syng gjerne med.
 

Les mer om fransk musikk

La et franskkurs være årets hyggeligste eventyr. Vi har flere kurs som passer for deg. 
Sjekk programmet med å besøke våre nettsider!

Se alle artiklene våre >