Filmtips | “Det vakre året i Provence” – en poetisk og følsom fortelling om sorg, begjær og en umulig ungdomskjærlighet
Kan en ungdomsforelskelse prege oss lenge etter at den er over? I Angelica Ruffiers personlige og poetiske film Det vakre året i Provence blir et møte med fortiden også en refleksjon over sorg, begjær og minnene som former oss.
La belle année – Det vakre året i Provence
en film av Angelica Ruffier (2026)
med Sylvie Besson, Sylvie Bresson, Angelica Ruffier
La belle année er spillefilmdebuten til den svensk-franske regissøren Angelica Ruffier. Filmen hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen Tiger Competition under filmfestivalen i Rotterdam i 2026, der nye og originale filmskapere løftes frem. Filmen beveger seg i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon og er inspirert av Ruffiers egne erfaringer.
Historien begynner når Angelica vender tilbake til barndomshjemmet i Sør-Frankrike etter farens død. Mens hun og broren rydder huset, dukker gamle dagbøker, fotografier og minner opp. Blant dem finner hun spor etter en intens og hemmelig forelskelse hun hadde som tenåring – i sin fransklærer. Det som først virker som et tilbakeblikk på ungdomstiden, utvikler seg gradvis til en utforskning av hvordan fortiden fortsatt lever i oss.
Mellom dokumentar og fiksjon
Angelica Ruffier spiller seg selv i filmen, men La belle année er ikke en tradisjonell dokumentar. Regissøren blander virkelige hendelser, iscenesatte scener og fantasier på en måte som speiler hvordan minner faktisk fungerer. Hva husker vi? Hva har vi kanskje diktet videre på gjennom årene? Filmen gir ingen enkle svar, men inviterer publikum inn i en personlig og gjenkjennelig refleksjon om kjærlighet og lengsel.
Samtidig er La belle année en film om det å bli voksen – og om å se tilbake på den man en gang var. Med varme, humor og stor følsomhet skaper Angelica Ruffier et nært portrett av hvordan et menneske formes av både tap, minner og uoppfylte drømmer.
Visningstider i Oslo
Bande-annonce