MUSIKK – Barbara er månedens artist

Den tidligere stjernedanseren ved Paris-operaen, Marie-Claude Pietragalla, gir nytt liv til legenden Barbara i en forestilling som forener dans, musikk og teater. Resultatet er en hyllest til en av de største skikkelsene i fransk chanson.

Noen artister forsvinner aldri helt. Slik er det med Barbara. Den franske sangeren og låtskriveren, som døde i 1997, regnes fortsatt som en av de viktigste skikkelsene i fransk chanson. Sangene hennes spilles fremdeles, nye generasjoner oppdager dem, og kunstnere vender stadig tilbake til hennes univers. 

Vinteren 2026 får publikum muligheten til å oppleve dette universet på nytt gjennom danseren og koreografen Marie-Claude Pietragallas forestilling Barbara. Med musikk, dans og scenekunst hyller forestillingen en kunstner som har satt dype spor i fransk kultur. 

Et univers mellom det intime og det universelle

Barbara, født i Paris i 1930, slo gjennom på 1960-tallet med en rekke sanger som i dag regnes som klassikere. Hun skilte seg ut med sin mørke stemme, sitt karakteristiske scenenærvær og tekster som ofte balanserte mellom det intime og det universelle. Kjærlighet, savn, minner og håp står sentralt i mange av sangene hennes. 

For dem som lærer fransk, er Barbara et fascinerende møte med språket. Tekstene hennes er poetiske, men samtidig presise og musikalske. Hun tilhører en tradisjon der ordene står i sentrum, og der hver frase er nøye utformet. Et godt sted å begynne er med sangene L’Aigle noir, Nantes og Göttingen. Sistnevnte er blitt et symbol på forsoningen mellom Frankrike og Tyskland etter krigen, og viser hvordan Barbara kunne forene det personlige og det politiske i samme sang. 

Mer enn et kvart århundre etter sin bortgang fortsetter Barbara å inspirere musikere, forfattere og publikum. Pietragallas forestilling minner oss om hvorfor: Noen stemmer tilhører sin egen tid. Andre blir tidløse.